A good friend is hard to find, hard to lose, and impossible to forget ...
Ja, så var dagen kommet. Jeg har tenkt lenge på denne dagen & hatt nedtelling, faktisk også mens du ennå var i live. Første jeg gjorde da jeg våknet til morgenen idag var å sende melding til moren din, mine tanker går til først og fremst til familien din idag, og så klart deg. Jeg vet hvor mye de betydde for deg & omvendt. Desverre fikk du ikke feiret bursdagen din i år, og ikke får jeg gratulert deg. Tenker på deg hver dag. Og savner deg så utrolig mye. Kunne ønske jeg kunne få snakket med deg en siste gang. Men en dag sees vi nok.. I himmelen... Sitter å ser tilbake på bilder jeg har tatt med iPhonen. Tlf er helt full, men fortsatt nekter jeg å slette de bildene som minner meg om deg. Sånn som første turen Ida & jeg hadde på stranden i år. Da ringte du mens vi lå der. Ida begynte bli dritt lei at jeg ikke gjorde annet enn å snakke med deg i tlf. Sist jeg snakket med deg var to uker før du gikk bort. Da snakket vi hele turen fra jeg reiste fra Horten til jeg ankom Oslo, vi hadde alltid noe å snakke om. Jeg vil aldri glemme deg! Håper du har det fint der du er nå. Du har satt dype spor. Jeg vil alltid huske deg for den gode personen du var, som alltid lyttet! Jeg er så takknemlig for at jeg fikk lov til å bli kjent med deg.
Sov godt kjære deg!
<3
